Må man egentlig regne?

Jeg har alltid tenkt at man må regne som en gal under et sjakkparti. I juleforberedelsene lærte jeg at det går an å tenke på en annen måte.

Nå som jeg har sagt opp jobben og satser på sjakk på heltid, har jeg plutselig begynt å blande business og pleasure. Ida er nemlig min sjakkelev og samboer. Men nå, midt i julestria, var det min tur å lære litt sjakk av henne.

Ida har bare spilt sjakk et par år og hun gjør stor fremgang. Jo mer tid hun har til å tenke, desto bedre spiller hun. Før hun ble bitt av sjakkbasillen var det poker som stod i hodet hennes. Sjakk og poker er to vidt forskjellige spill, og det er mange sjakkspillere som er gode pokerspillere og vice versa. Jeg har nå begynt å lure på om vi sjakkspillere har noe å lære av pokerfolka.

I 2012 vant Ida NM for damer i poker.

I 2012 vant Ida NM for damer i poker.

Jeg er ingen god pokerspiller, men jeg har skjønt såpass at det er et strategispill der den beste pleier å vinne. Den viktigste forskjellen fra sjakk er at hver enkelt spiller sitter på skjult informasjon som motstanderen ikke vet om. Derfor må man lese motstanderen og tolke spillet, og prøve å sette seg inn i den andres tanker.

Sånn er ikke sjakk. Eller er det? Mens andre baker syv sorter kaker, sitter Ida og jeg å spiller sjakk og hører på julesanger. Vi har den største julestjerna i nabolaget, og stemningen kunne ikke vært bedre. Partiet startet som et lynparti, men så ble det hele så spennende at begge gikk ut på tid. Klokka ble derfor skrudd av, men partiet fortsatte. Julehanskene var kastet – hvem bryr seg om julefred?

Dette var stillingen jeg lærte noe viktig. Ida har spilt best så langt i partiet, og i dette øyeblikk innså jeg at hun hadde utspilt meg ved å tenke som en pokerspiller. Okay, stort sett regner hun varianter, men i den mest kritiske stillingen av den alle suser hun gjennom i rekordfart. Hun spilte nemlig som om jeg satt på informasjon som hun ikke hadde tilgang til, og hun tolket derfor midt spill og responderte ut i fra dette.

Jeg valgte å spille 2…Ta5, og her er status for vårt juleoppgjør.

Hva burde Ida spille? Hvem vinner julematchen? Taperen i dette oppgjøret kommer til å bli rimelig forbanna, og derfor frykter jeg julefreden.

Oppe i hodet mitt dukker det opp flere og flere spørsmål. Kan det være lurt å tenke på denne måten når man møter spillere som er bedre enn seg selv? Man kan på en måte velge å syne eller ikke syne motstanderen.

Nå setter vi kursen for Fagernes og TV2 Chess International. Jeg tror jeg skal prøve Idas måte å tenke på i minst en kritisk stilling. Tenk så mye tid jeg sparer på det!

God jul!